Epoken 1929 - 40
Historiske fakta, navn og data blir lagt til i det nedenstående etter hvert som vi finner det eller får det tilsendt. Fint om DU kan bidra! Send til ulf@nmk.no
Den danske journalisten og forfatteren Ib Søby forteller i sin bok Speedway 100:
1929
Den tsjekkiske klassikeren «Den gylne hjelm», eller Zlatá přilba, kjøres for første gang. Zdeněk Pohl som vinner. Det er speedwaysportens eldste klassiker. Fire dansker har vunnet Gullhjelmen totalt 13 ganger: Ole Olsen med sju seire, og Hans Nielsen, Erik Gundersen og Nicki Pedersen med to hver.
Andre land har også brukt gylne hjelmer som turneringspremier.
1929
Med den London-baserte kveldsavisen The Star som sponsor satte britiske promotører i gang den individuelle turneringen Star Riders Championship. Den var en forløper for VM og ble derfor avsluttet etter 1935. Jack Parker, som aldri rakk å bli verdensmester, var en av mesterskapets aller største profiler.
På 1930‑tallet var speedway fortsatt i utvikling. Som på 20-tallet var mange sykler her hjemme mer eller mindre ombygde gatesykler, ikke fullt spesialiserte konkurransemaskiner slik vi kjenner dem i dag. Men fabrikksbygde resere fantes (se nedenstående) selv om vi i dag/i skrivende stund ikke vet om noen av dem nådde Norge før 1946.
1932
The National League i England blir speedwaysportens første landsdekkende lagturnering. Danske Morian Hansen blir en av profilene. Samtidig vinner speedway frem i Polen og mange andre europeiske land, og det kjøres tallrike endags-løp og «landskamper» om ulike pokaler og titler.
J.A. Prestwich (JAP) produserte motorer, ikke ferdige motorsykler. De ble brukt av andre produsenter i racing, inkludert speedway. (Se nedenstående)
Etter en rekke kvalifiseringsløp arrangeres det første VM i speedway på Wembley Stadium i London i september 1936. Der vant australieren Lionel Van Praag (1908–1987). Danske Morian Hansen (1905 – 1995) var nummer 11 med fem poeng.
1937
For første gang sto tre kjørere fra samme land på seierspallen under VM. Jack Milne, Wilbur Lamoreaux og Cody Milne fra USA. Danske Morian Hansen ble igjen nummer 11.
1939
VM-kvalifiseringen avbrytes da 2. verdenskrig bryter ut..
TANKER OM DET SOM VAR
Du spør deg kanskje; hvorfor er dette med i Historien om norsk speedway? Vel, min vurdering er at det som skjedde på 20- og 30-tallet i Storbritania og Europa for øvrig, hadde stor innvirkning på interessen for sporten i Norge. For de få som deltok aktivt lokket gode fortjenester. På 60-tallet overhørte jeg en kommentar fra Leif Samsing til min far, Hilmar Løvaas. Samtalen dreide seg om kjøring på kontinentet på 30-tallet. Leif sa begeistret; "Husker du hvor mye penger vi tjente, Hilmar!?" - men DET ville IKKE den godeste Hilmar snakke om! Han hadde nok nevnt for meg tidligere (i et ubetenksomt øyeblikk? - han ville egentlig aldri snakke om sitt tidligere liv: 1902-47.) at han hadde hatt en kapital-konto i Tyskland og at pengene gikk tapt i og med utbruddet av krigen i 1939. Det kan ikke verifiseres, men er meget sannsynlig da han etter eget utsagn, i en periode, hadde kontrakt som fabrikks-kjører for Sarolea. Det lar seg imidlertid heller ikke verifisere... (Mer om Sarolea nedenfor her.)
*1929 – SUNBEAM
Sunbeams DTR dukket opp som en konkurrent til Douglas- og Rudge-syklene på slutten av 1920-tallet. Det er ikke kjent hvor mange DTR-er som ble laget, men med tanke på modellens korte produksjonstid antas det at det ikke var mange. Syklene utviklet seg raskt, og det tok ikke lang tid før et svært berømt navn vippet Rudge, maskin nummer én, ned fra toppen og dominerte speedway-verdenen i rundt tre tiår.
*1930 – JAP
JAP ble grunnlagt av oppfinneren John Alfred Prestwich og var opprinnelig en virksomhet som spesialiserte seg på produksjon av vitenskapelige instrumenter, eksperimentelt utstyr og maskiner for å lage og vise kinofilmer. Men en flytting til Tottenham i Nord-London i 1895 gjorde Prestwich til en av verdens mest produktive motorprodusenter. På råd fra Stan Greening, som ble hans tekniske sjefsrådgiver, tok Prestwich en tur til Stamford Bridge Speedway i Vest-London – hjemmet til Chelsea Football Club – men viste liten interesse for å engasjere seg i denne fremvoksende sporten. Men et besøk av Stamford Bridge-kaptein Bill Bragg på JAP-standen under Motorcycle Show i Olympia i London i 1929 førte til at han møtte Prestwichs sønn Vivian. Etter at Vivian var blitt overbevist om speedwayens potensial, og etter en samtale med faren, fikk Stan Greening klarsignal til å begynne arbeidet med en eksperimentell motor. Prototypen på JAP-motoren var for tung og kunne ikke måle seg med Rudge-motorens 28 hestekrefter.
JAP hentet inn toppføreren Wal Phillips for å hjelpe dem med å demontere en Rudge-motor og snu utviklingen i jakten på høyere fart.Det ble gjort endringer, og da den nye effekten ble kontrollert, fikk motoren grønt lys til å bli prøvd på Stamford Bridge. En prøvekjøring over to runder ble en stor suksess, ettersom uoffisiell tidtaking tydet på at den kjørte runder i over 46 mph, noe som var raskere enn banerekorden.
JAP-logoen ble ikonisk for både førere og fans i sportens formative tiår, og syklene er fortsatt blant de vakreste i speedwayhistorien.
1930 – SAROLEA
Sverre K. Gerber la dette bildet ut på Facebook 19. nov. 2019
Bildet vise Paul Sande på sin Sarolea. Dessverre vet jeg ikke hvilken modell den er, men belgiske Sarolea var bredt representert med stor suksess i tidens motorsykkelsport.
1930-programmet til Sarolea besto av seks modeller: en 350-kubikker med sideventiler og en med toppventiler, en 500-kubikker med sideventiler og ikke mindre enn tre toppventilmaskiner i 500-kubikk-klassen.
Blant disse tre 500-kubikkerne fantes det Super Sports- og Racing-modeller – en indikasjon på at Saroléa tok sitt sportslige image på alvor. På 30-tallet var mange Saroléa-førere jevnlig å se på seierspallen.
Saroléa var klar for det nye tiåret og viste dette ved å lansere en flott ny serie toppventilmaskiner med skråstilt motor i desember 1930. For å kunne konkurrere i alle
klasser, produserte Saroléa en spesiell dirt-track-maskin i 1931 – en 500-kubikker kalt 31DT. Dessverre har det ikke lykkes meg å finne et bilde av 31DT, en sykkel som forekom i et begrenset antall. Den hadde dobbelt eksosanlegg, ett-trinns girkasse, en 3-liters tank på rammen, bare én fothviler på høyre side og ingen bremser!
Det var en vanskelig tid i Europa på grunn av krisen i USA i 1929, men Saroléa klarte seg ikke altfor dårlig med sitt utvalg av prestisjetunge motorsykler og nyttekjøretøy.
*1934 – HARLEY DAVIDSON CAC
Mens Peashooter bidro til at sporten virkelig tok av på 1920-tallet, gjorde den legendariske amerikanske produsenten et uventet comeback i speedway-verdenen i 1934. Da Harley-Davidsons fabrikkfører Joe Petrali ønsket seg en speedwaysykkel, sies det at Harley-Davidson ikke ville investere penger i å utvikle en. Men med hjelp fra noen av selskapets ingeniører bygde Petrali sykkelen selv i helgene ved selskapets fabrikk i Milwaukee. Det antas at det ble laget mellom 12 og 20 CAC-racere, noe som gjør Harley-Davidson CAC til en av de sjeldneste modellene som noen gang er produsert. En av syklene skal nylig ha blitt solgt på auksjon for over 180 000 dollar.
Se videre: Epoken 1947-59
Sunbeam Speedway motorcycle. 1929 Believed ridden by Gus Kuhn. Frame - Sunbeam mk. 1 (England), in s https://share.google/ZLMYgVY53CiuvbQ7q
Se videre: Epoken 1947-59