Faktasjekket av Grok for 5 måneder siden

Edgar Stangeland

Edgar Stangeland, født 22. juli 1945 i Sandnes i Norge, er en pensjonert motorsykkelfører som spesialiserte seg på 500cc solo speedway, longtrack og grasstrack. Han fikk 10 landskamper for det norske speedwaylandslaget. Han ble kjent i 1970-årene gjennom deltakelse i britiske speedwayligaer og internasjonale konkurranser, der han viste ferdigheter både på ovale baner og gressbaner. Han vant det norske individuelle speedwaymesterskapet i 1976.

Stangelands karriere i Storbritannia strakte seg over nesten et tiår. Han begynte hos Newport-klubben i 1970 og 1971, fortsatte hos Exeter i 1972, Swindon fra 1973 til 1975, Wimbledon fra 1975 til 1977, Bristol i 1977 og Wolverhampton i 1978 og 1979. Disse oppholdene etablerte ham som en av de banebrytende norske førerne i britisk speedway og bidro til sportens internasjonale preg i denne perioden.

Hans mest markante prestasjoner kom i longtrack, der han kvalifiserte seg først til verdensmesterskapet i longtrack i 1974 og nådde finalen i 1974, 1975 og 1976, samt semifinalene i 1979 og 1980. I grasstrack var Stangeland finalist i europamesterskapet i grasstrack i 1981, ble nummer tre i semifinalen i 1981 og nådde semifinalen i 1982. Han vant også det skandinaviske longtrackmesterskapet i 1976. Disse resultatene viser hans allsidighet og konkurransekraft i motorsykkelsport utover tradisjonelle speedwayovaler.

Tidlig liv

Fødsel og familiebakgrunn

Edgar Stangeland ble født 22. juli 1945 i Sandnes i Norge. Biografiske kilder gir få detaljer om familiebakgrunnen hans, og det finnes ingen offentlig tilgjengelig informasjon om foreldrene eller søsknene hans. Stangeland vokste opp i Sandnes, en industriby i Rogaland, under Norges gjenoppbygging etter andre verdenskrig. Perioden var preget av økonomisk innhenting og en gradvis gjenoppliving av lokale motorsportaktiviteter, blant annet motorsykkelracing på grusbaner og improviserte baner.

Introduksjon til motorsykkelracing

Lite er kjent om hans tidlige liv eller hvordan han ble introdusert for motorsykkelracing før den profesjonelle karrieren i Storbritannia startet i 1970. Detaljer om Edgar Stangelands introduksjon til motorsykkelracing og hans tidlige karriere i Norge er ikke dokumentert i tilgjengelige kilder.

Speedwaykarriere

Nasjonal racing i Norge

Stangeland startet sin konkurransekarriere i speedway i Norge på midten av 1960-tallet, i regionale og nasjonale lag, hovedsakelig med lag knyttet til hjembyen Sandnes. I 1968 hadde han etablert seg i det norske individuelle speedwaymesterskapet, der han delte 10.-plassen med 6 poeng i debutsesongen.

I årene som fulgte viste Stangeland jevn fremgang i viktige nasjonale løp, blant annet stevner som kan sammenlignes med lagbaserte konkurranser som svenske Allsvenskan, der han kjørte for norske regionale lag. I 1969 tok han tredjeplassen i det nasjonale individuelle mesterskapet med 12 poeng, hans første pallplass. I 1971 ble han nummer åtte med 8 poeng, og i 1972 nummer sju med 9 poeng.

Stangelands nasjonale høydepunkter omfattet andreplasser i det norske individuelle speedwaymesterskapet i 1973 med 12 poeng og i 1974, da han delte andreplassen med 13 poeng. Han kronet denne perioden ved å vinne norgesmesterskapet i 1976 med perfekte 15 poeng, noe som befestet ryktet hans som en av Norges beste førere. Prestasjonene bidro også til uttakene hans på landslaget.

Deltakelse i British League

Edgar Stangeland debuterte i britisk speedway i 1970 med Newport Wasps, der han kjørte i øverste nivå, British League, i to sesonger og oppnådde kampgjennomsnitt på rundt 6,38 i 1970 og 7,87 i 1971. De stabile prestasjonene hans som reservefører bidro til å styrke lagets oppstilling i denne perioden.

I 1972 gikk Stangeland til Exeter Falcons, der han forbedret gjennomsnittet til 8,23 over 31 stevner og bidro pålitelig til klubbens innsats i ligaen. Deretter kjørte han for Swindon Robins fra 1973 til 1975, med 323 heat og 585 poeng inkludert bonuspoeng. Sesonggjennomsnittet toppet seg på 7,87 i 1974, da han var nummer to på lagets gjennomsnittsliste.

Senere i 1975 gikk han midt i sesongen til Wimbledon Dons, hvor han ble værende til 1977 og holdt gjennomsnitt på rundt 7,24 til 7,62. Oppholdet i 1977 var imidlertid begrenset til fem stevner før en kort overgang til Bristol Bulldogs samme sesong, med 13 opptredener og et gjennomsnitt som falt til 3,71 på grunn av færre muligheter.

Stangeland avsluttet karrieren i British League med Wolverhampton Wolves i 1978 og 1979. Han kjørte totalt 220 heat fordelt på 59 stevner og hadde gjennomsnitt på henholdsvis 4,37 og 5,44, ofte som en taktisk ressurs i reserveposisjoner. Gjennom et tiår i øverste divisjon fra 1970 til 1979 etablerte han seg som en pålitelig utenlandsk fører, kjent for taktisk kjøring og utholdenhet.

Internasjonale konkurranser

Stangeland representerte Norge i flere internasjonale speedwayarrangementer utenfor Storbritannia i 1970-årene, med særlig vekt på europeiske kvalifiseringer og lagkonkurranser mot skandinaviske motstandere. I den skandinaviske kvalifiseringsrunden til World Team Cup i 1973, arrangert 24. juni i Fredericia i Danmark, scoret han 10 poeng på fem heat som Norges tredje fører og bidro til lagets andreplass med 35 poeng og avansement til finalen.

Han deltok også i International Championship i 1972, et turnerende europeisk arrangement, der han samlet 5 poeng. Gjennom tiåret konkurrerte Stangeland i ulike europeiske kvalifiseringsrunder til store mesterskap. Særlig innen verdensmesterskapet i longtrack nådde han semifinalene i både 1979 og 1980, noe som viste styrken hans på lengre baner. Stangeland fikk 10 landskamper for Norge, inkludert flere opptredener i lagkonkurranser mot regionale rivaler som Sverige og Danmark.

Meritter

Nasjonale mesterskap

Edgar Stangeland nådde sitt høydepunkt i norsk speedway da han vant det norske individuelle speedwaymesterskapet i 1976 på Idrettslunden i Nærbø. Han tok seieren med 15 poeng, foran Øyvind S. Berg og Helge Langli. Triumfen, som representant for NMK Sandnes & Jæren, fremhevet hans taktiske evner og ferdigheter i maskinoppsett på de trange norske banene.

Gjennom karrieren viste Stangeland stabilitet i de årlige norske mesterskapene, med flere topp 10-plasseringer: 10.-plass i 1968, tredjeplass i 1969, åttendeplass i 1971, sjuendeplass i 1972, andreplass i 1973 og 1974, og seier i 1976. Til tross for disse sterke resultatene tok han ingen andre store nasjonale titler, og 1976-seieren står som hans eneste mesterskapstittel.

Deltakelser i verdensmesterskapet i longtrack

Edgar Stangeland konkurrerte i verdensmesterskapet i longtrack i 500cc soloklassen, der han representerte Norge i flere finaler og semifinaler i 1970-årene. I 1974 deltok han som reserve i finalen i Scheeßel i Vest-Tyskland 8. september, der han scoret 0 poeng på to heat og endte som nummer 18 totalt. Han kom inn som erstatter for den skadde Ole Olsen og kjørte i heat 2 og 6, der han ble nummer seks i begge.

Stangeland kvalifiserte seg til finalen i 1975 i Gornja Radgona i Jugoslavia 14. september, men startet ikke, noe som ga 0 poeng og en lav plassering totalt. Året etter, i finalen 12. september 1976 i Mariánské Lázně i Tsjekkoslovakia, scoret han 3 poeng på tre heat og endte som nummer 16 sammenlagt. Senere i karrieren kvalifiserte han seg til semifinalene i både 1979 og 1980, men gikk ikke videre til finalene.

Senere liv

Pensjonering fra racing

Edgar Stangeland avsluttet sin profesjonelle karriere i britisk speedway etter 1979-sesongen, etter å ha kjørt for Wolverhampton Wolves både i 1978 og 1979. Han var 34 år gammel, født 22. juli 1945, da pensjoneringen ble offentlig kjent 2. februar 1980. Dette markerte slutten på et tiår i sportens øverste nivå. Hans siste internasjonale konkurranseopptreden kom i semifinalen i verdensmesterskapet i longtrack i 1980, etter en tilsvarende opptreden i 1979.

Personlige interesser og ettermæle

Etter at han la opp som aktiv speedwayfører i 1979, vendte Edgar Stangeland tilbake til hjembyen Sandnes i Norge, der han arbeidet som gravemaskinfører. Stangeland huskes som en banebrytende norsk fører som konkurrerte i de britiske ligaene i 1970-årene og bidro til å øke synligheten til norsk speedway. Hans ti år lange periode i britiske toppklubber bidro til utviklingen av norsk speedway og ga ham 10 landskamper. Han omtales i historiske framstillinger av norsk speedway som en nøkkelperson fra sportens storhetstid.

Referanser

https://grasstrackgb.co.uk/edgar-stangeland/
https://wwosbackup.proboards.com/thread/2572/edgar-stangeland
https://wwosbackup.proboards.com/thread/2572/edgar-stangeland/
https://forums.autosport.com/topic/59736-norwegian-racing-history/
http://motorsporttop20.com/wp-content/uploads/2024/08/Norway-Speedway.pdf
http://www.swindon-speedway.com/1970s.php
http://www.internationalspeedway.co.uk/wtc73.htm
http://edinburghspeedway.blogspot.com/2020/12/1973-world-team-cup-scandinavian-final.html
http://www.internationalspeedway.co.uk/tourinc72.htm
http://motorsporttop20.com/wp-content/uploads/2025/10/Norway-Speedway.pdf
https://423bec8f9d.clvaw-cdnwnd.com/32d37cdfedaddb31f1aaabe2522d5a55/200000872-6e35d6e360/1971%20-%201996%20Tracy%20Holmes%20report.pdf?ph=423bec8f9d
http://edinburghspeedway.blogspot.com/2016/10/1975-world-long-track.html
https://wwosbackup.proboards.com/thread/13649/february-2nd-1980
https://www.facebook.com/edgar.stangeland/
https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/KW2wM/speedway-sirkuset-er-tilbake-i-norge