top of page

Epoken 1960 - 94

Historiske fakta, navn og data blir lagt til i det nedenstående etter hvert som vi finner det eller får det tilsendt. Fint om DU kan bidra! Send til ulf@nmk.no  

 

Aage Hansen (1935 – 2023) og Sverre Harfeldt (1937 - , som ble nr. 2 i VM 1966) var de store navnene i Norge på 60-tallet.

Dansk speedway fikk en eksplosiv boom først etter Ole Olsens første VM-titel i 1971, og etableringen af Vojens Speedway Center i 1975.​

*1964 – JAWA

​

Tsjekkiske Jawa ble startet av František Janeček i 1929. Før det hadde Janeček vært ingeniør og oppfinner, og han skapte alt fra en håndgranat til skrivemaskiner og symaskiner.

Men da våpenindustrien var i tilbakegang, bestemte Janeček seg for å gå inn i motorsykkelproduksjon.

 

Tsjekkia gjorde seg allerede bemerket i speedway-miljøet, mens ESO forsøkte å holde tritt med JAP. Men så kjøpte Jawa opp ESO i januar 1964, noe som ga dem verktøyene de trengte for å fremstå som en reell utfordrer til den britiske produsenten JAP.

Jawa Eso ble etter hvert en av de viktigste produsentene av rene speedwaymaskiner. Fra 1965 til 1975 var Jawa Eso (to-ventiler) den sykkelen «alle» kjørte. 

image.png

På 70-tallet fikk Jawa Eso konkurranse av andre motorprodusenter med fire-ventiler teknologi og måtte møte denne med nye fire-ventiler-motorer, men Eso-motorens hegemoni var nå brutt.​ Men fortsatt er de en av markeds-lederne i det 21. århundre og produserer både rammer og motorer.

*1970-TALLET – WESLAKE

​

Harry Weslake ble født i Exeter i Storbritannia i 1897 og vokste opp rundt faren Henrys ingeniørfirmaet, Willey and Co, som leverte gassmålere. Etter å ha utviklet en sterk interesse for motorer i mellomkrigstiden, grunnla han Weslake and Co. etter andre verdenskrig og leverte topplokk til Ford GT40-bilene som konkurrerte i Le Mans.

 

Harry gikk inn på markedet for speedwaymotorer på 1970-tallet og vant speedway-VM i 1976 sammen med den britiske stjernen Peter Collins. Weslake-maskinene tok deretter andre-, tredje-, fjerde- og femteplass i VM-finalen i 1978, mens en begeistret Harry så på. Men en tragisk skjebne rammet ham: han fikk et dødelig hjerteinfarkt under dette arrangementet på Wembley Stadium og gikk bort.

image.png

*1978 – GODDEN

​

Kronet som Storbritannias første vinner av europamesterskapet i longtrack i Oslo i 1969, vokste Don Godden frem som en av speedwayens ledende produsenter i andre halvdel av det 20. århundret. I1968 kjøpte Godden et lite landbruks-teknisk verksted i Aylesford i Kent i Storbritannia. Etter å ha gått i lære i en tilsvarende bedrift fortsatte han å betjene selskapets eksisterende kunder, samtidig som han startet motorsykkel-delen av virksomheten.

Etter å ha vist talent for trimming av JAP-motorer bygget han opp en blomstrende ramme-virksomhet. Men da JAP ble presset ut av speedwaymarkedet av Jawa Eso, og det tsjekkiske selskapet var tilbakeholdent med å levere separate motorer til Goddens rammer, vendte han seg til Weslake. I 1978 bygget Godden sin egen motor. Prosjektet kostet 120 000 pund; halvparten ble lånt, og den andre halvparten ble hentet fra det eksisterende selskapet.

image.png

Motoren ble først vist frem på en utstilling i London i januar 1979 og gikk i serieproduksjon den påfølgende sesongen. Selv om det tok noen år før Godden gikk med overskudd, ble motorene hans markedsledende på 1980- og 1990-tallet. Den danske stjernen Hans Nielsen kjørte dem til verdensmestertitler på 1980-tallet, før Speedway- Grand-Prix-æraen.

*1979 – GM

 

Selv om GM for dem som ikke kjenner sporten kan se ut som en avdeling av bilgiganten General Motors, står GM-navnet i speedwyverdenen for grunnleggeren, den tidligere italienske føreren Giuseppe Marzotto. (Se Giuseppe Marzotto. - Søk) 

På slutten av 1970-tallet begynte han å utvikle sin egen speedwaymotor, og den første offisielle versjonen ble produsert i 1979. Den sveitsiske langbaneføreren Marcel Gerhardt testet motoren i langbaneløp og gjorde den kjent for den tyske tuneren Otto Lantenhammer. Han ble den første offisielle forhandleren for GM.

Timingen var perfekt for den tyske føreren Egon Müller, som kjørte en Lantenhammer-tunet GM-maskin til seier i VM-finalen i 1983 på hjemmebane på Motodrom Halbemond i Norden i Vest-Tyskland. Da den danske stjernen Erik Gundersen kjørte en GM til seier i VM-finalen i 1984, ble motoren raskt et førstevalg. GM er fortsatt markedsleder innen speedway og har bidratt til å føre sporten inn i:

image.png

"Laydown- æraen"

​

Men her stopper min historieskriving.

Jeg kan bare håpe at du som leser dette har funnet noe av interesse og at nye krefter kan overta og fortsette

Historien om norsk speedway så lenge sporten fortsetter å leve i Norge.

© 2026 by Ulf Løvaas

bottom of page