Sverre Harrfeldt

Født 23-11-1937

Aktive år: 1956 - 1975

NM Speedway:

1962,-64,-65,-66

NM langbane:

1962,-63,-66

Nordisk mester i par med Aage Hansen 1966

SØLVMEDALJE i speedway VM 1966

Sverre Harrfeldt – en norsk speedwaylegende

Tekst:Ulf Løvaas

Bilder fra Sverres scrapbook som han har fått av en engelsk fan

Vi som har opplevde Sverre og hans historie husker ham som ganske innesluttet og ordknapp, seriøs, fokusert og til hundre prosent profesjonell. At han ble mer berømt i England enn i Norge skyltes først og fremst den store interessen for speedway i England, alle ligamatchene, speedway-pressen som ga stor eksponering, og Sverres filmstjernelike utstråling; en fotogen, utilnærmelig, høyt respektert vinnerskalle som kjempet for hvert poeng. Kombinert med en komet-karriere - på en god dag kjørte han fra alle! - ble han en publikumsyndling med en fan-skare bare få ble forunt.

Eksempler på Sverres stjernestatus illustreres nedenfor her: En forside på magasinet Classic Speedway som lokker med et "eksklusivt intervju med Norges største". Et maleri som han har fått tilsendt av en beundrer. Bildene av avisutklipp som er gjengitt her er hentet fra en fyldig scrap-book sendt til Sverre fra en annen, ihuga fan.

Nedenfor følger en kortversjon av historien om Sverre Olav Harrfeldt.

Selv om motorsport ikke sto særlig høyt i kurs i Norge på 50-tallet, var Leif «Basse» Hveem et navn svært mange kjente og beundret, kanskje særlig fordi han stadig slo svenskene…. «Basse» ble norsk mester 15 ganger; 8 speedway-NM (1938,-40,-47,-48,-49,-51,-52,-53) og 8 langbane-NM (1947,-48,-49,-51,-53,-55,-56,-57), 5 ganger nordisk mester i speedway (1948-49-50-51-52) samt nordisk mester på langbane 8 ganger OG europamester på langbane (Solvalla, Sverige) i 1957.

Rundt omkring i det ganske land, var det likevel få som kjente til speedwaysporten. MEN på én arena i Oslo var det noe som trakk godt med tilskuere: speedwaystevene på Dælenenga (1947-68). Publikumsrekorden var 13.000!

Sverre Olav Harrfeldt var 10 år gammel i 1948 og ble en ivrig tilskuer. Etter endt skolegang og noen måneder «på sjøen», fikk han i 1956 jobb som mekaniker i Werner Lorenzens verksted. Werner (med tilnavnet «Gnomen», fordi han kjørte en Gnome Rhone motorsykkel) var selv en habil speedwaykjører. Sammen med «Basse» Hveem, Leif Samsing, Henry «Stompa» Andersen, Rolf Westerberg, Reidar «Fålan» Kristoffersen, Øystein Mellerud og Aage Hansen, utgjorde disse karene et inspirerende miljø for unge Sverre som fylte 18 år november 1955. I 1956 kunne han da få lisens. Han kjøpte seg en brukt speedwaysykkel, en Jap («bare no’ skrot!» kaller Sverre den), og begynte å kjøre. Kjell Samsing (som bygde sykkelen til Basse) trodde ikke noe på Sverres «prosjekt» fordi han ikke hadde lært seg «kunsten» på en mindre og lettere sykkel, men Sverres talent skulle snart vise seg i konkurransen om NM-tittelen 4 år senere: i 1960 møtte han Aage Hansen og Øystein Mellerud. Aage vant, Øystein ble nr.2, Sverre nr.3. I 1961 ble Sverre nr. 2 etter Aage. 1962 ble han norgesmester, da både i speedway (på Marienlyst i Drammen) og på 1000-meter på Drammen travbane! – den første etter «Basse» (1953) til å vinne på kort- og langbane i samme år. Den 21. oktober 1962 vant han også den norske kvalifiseringen til nordisk finale med 15 poeng foran Aage Hansen (14p) og Jon Ødegaard (12p) på Marienlyst stadion.

Året er nå 1963

25 år gamle Sverre er dobbelt norsk mester. Han har kvalifisert seg til årets nordiske finale 9. juni i Växsjö, der han ender med 11 poeng etter Ove Fundin (15p), da 3 ganger verdensmester, Bjørn Knutsson (12p) nordisk mester og europamester i 1962 og Gøte Nordin (12p) som da hadde kjørt speedway i 11 år hvorav 1960 og -62 i England. Sverre hevder seg blant «proffene» og viser en sjelden egenskap: han er best når det virkelig gjelder!
Like vel, både i kampen om speedway-NM og i den norske kvalifiseringen (20. oktober1963) til neste års nordisk finale måtte Sverre igjen ta til takke med 2.-plassen bak Aage Hansen. Men langbane-NM sikret han seg også dette året.

England kaller!

Speedwaylaget Wimbeldon Dons, sentralt i London, fikk i 1963 behov for en erstatter for speedwaystjernen Ronnie Moore (den gang en levende legende med VM-gull fra 1954 og -59) som hadde skadet seg i begynnelsen av sesongen. Ryktene om et nytt, stortalent i Norge hadde spred seg: Sverre fikk tilbudet om å erstatte Ronny Moore! Det ble starten på en fantastisk karriere:

Allerede 13. juli, i et heat på Belle Vue, møter han 1962-verdensmester Peter Craven på hjemmebane og vinner heatet! Ikke rart han fikk oppmerksomhet!
28. august 1963 på Ullevi blir Sverre nr. 6 med 9 poeng i europafinalen og har dermed kvalifisert seg til VM.
Den første sesongen i England, 25 år gammel, er Sverre en sensasjon!
VM-finalen går på Wembley 14. serptember. Sverre blir den andre nordmannen som deltar i verdensmesterskapet i Speedway! Han ender på en respektabel 5.-plass med 10 poeng. Ingen fra Norge har klart noe lignende. (Første gang VM ble arrangert var 1936. I 1957 deltok Aage Hansen 22 år gammel og ble nr 12 med 4 poeng.)
Sverre kjører 19 stevner i sin debutant-sesong som profesjonell med en «average», en gjennomsnittlig poengsum, på respektable 8,53; nær enestående høyt for en debutant i britisk speedway og den høyeste «debutant-average» av alle nordmenn som har kjørt profesjonelt i England.

1964

31. mai i Gislaved kjøres nordisk kvalifisering til den nordiske finalen. Sverre blir nr 2 (12p) bak P.O.Søderman (14p), men slår både Ove Fundin (11p) og Gøte Nordin (11p)!
14. juni gikk den nordiske finalen i Odense. For Sverre endte den med en stygg velt, en skadet skulder og 2 poeng. Dermed er han ute av VM-kampen dette året.
25. oktober på Kadettangen vinner Sverre likevel kvalifiseringen (15p) til nordisk kval i 1965, foran Nils Paulsen.
Sverre endte sesongen i England med 3 «full maximums» (12p) etter 35 kjørte ligamatcher og en «average» på 6,87.

Sverre, en Wimbledon Don 1964

1965

var året da British Speedway League ble opprettet med tre divisjoner. Sverre kjørte i første divisjon (BL1). British Speedway Control Board hadde myndighet til å allokere kjørere slik at de beste kjørerne ble «likelig» fordelt mellom klubbene. Sverre skulle nå forlate Wibledon Dons og kjøre for West Ham Hammers. Der blir han til og med 1970 og står i historiebøkene som den som satte den raskeste rundetiden på West Ham banen noensinne!

Men før han drar over til England gifter han seg 6. mars med sin Anne Marie
som han ble kjent med bare 8 år gammel. (I skrivende stund, 2026, er de fortsatt
et vakkert, gammelt ektepar!)

11. mai på Geiteryggen, nordisk kvalifisering: med 14 poeng, bak Bjørn Knutsson (som ble verdensmester dette året,15p), men foran Leif Enecrona (13p) og Ove Fundin (som da hadde 4 VM)(12p) kvalifiserer Sverre seg til:
28. juni, nordisk finale som arrangeres på Geiteryggen. Sverre går med 10 poeng og 7. plass videre til europafinalen i Tsjekkoslovakia, men stiller ikke til start!??! Han hadde fått beskjed av NMK at stevnet skulle kjøres på søndag, men da Sverre møtte opp var løpet kjørt på lørdag! Dermed mister Sverre muligheten for en kamp om VM-deltakelse også dette året..Det ble stor oppstandelse og dårlig stemning. NMK mente de var uten ansvar for fadesen. Sverre fikk ikke engang dekket reisekostnadene.
28. oktober på Dælenenga vinner han den norske kvalen til nordisk kval påfølgende år med 15p foran Per Aulie (14p) og Johnny Faafeng (13p), Thorbjørn Nygaard (12p) og Rolf Westerberg (10). For første gang skulle Norge markere seg med 5 mann i et nordisk speedwaymesterskap!
London Riders Championship på Hackney var høstens prestigefylte storstevne. Sverre vant!
Etter 52 ligamatcher endte sesongen med 16 «full maximums» (12p) og en historisk «average» på 10,35 (- kun slått 8 år senere av Dag Løvaas med 10,37)

1966

19. mai gikk nordisk finale på Selskov Stadion i Hillerød. Sverre ble nr. 3 (12p) etter Ole Olsen (13p) og Kalevi Lahtinen (14p)

Men Sverre fikk ikke kjøre årets første stevne for West Ham før 31. mai 1966 fordi The Speedway Control Board hadde et krav til helseattest, og etter en brokk-operasjon i mars dette året, tok det tid å få den påkrevde attesten fra norske helsemyndigheter.

14. juli i Sheffield gikk den britiske-/samvelde-/skandinaviske finalen der de 7 beste gikk videre til Europa-finalen. Sverre ble nr. 4 med 10 poeng etter Nigel Bookock (12p), Ivan Mauger (13p) og Barry Briggs (15p).

3. september gikk Europa-finalen på Wembley. Sverre tok igjen 10 poeng og 4. plassen etter Antoni Woryna (11p), Barry Briggs (13p) og Ivan Mauger (14p)

23. september var det igjen VM-finale på Ullevi. Sverre slo alle – nesten! Men i heat 9 møtte han Barry Briggs: Sverre tok starten og lenge – sånn føltes det! – i tre runder – trodde vi at vi hadde en norsk verdensmester, men på mirakuløst vis fant «Briggo» feste i siste svingen og slo Sverre på målstreken.

Vi som så det glemmer det aldri! Sverre vant sølvmedaljen og et gullur, men i all viraken som fulgte blir gulluret stjålet. Episoden omtales i Speedway Star and News: «Sverre loses World Prize»:

23. oktober på Krohnsminde i Bergen vant Sverre den norske kvalen der de 6 beste gikk videre til nordisk kval neste år:

Sverre (15p), Reidar Eide (13p), Per J. Aulie (12p), Aage Hansen (11p) og Johnny Faafeng (9p)
Dette året sikret han seg nok en NM-tittel på langbane.
Da 1966-sesongen i England var over hadde Sverre kjørt 36 liga-stevner med en «average» på 9,76

Ovenstående viser 1966 WORLD RATINGS

1967

4. juni gikk den nordiske finalen på Selskov Stadion i Hillerød. Både Per Aulie, Johnny Faafeng og Sverre hadde kvalifisert seg. Sverre ble nr, 2 (13p) etter Ove Fundin (som dette året skulle bli verdensmester for femte gang)(15p), men foran Leif Enecrona (11p), Bernt Persson (10p), Olle Nygren (9p), Bengt Jansson (9p) og Anders Michanek (9p) ((Ole Olsen ble bare nr, 13 med 3 poeng))
10. august skal West Ham møte Sheffield på hjemmebane. Sverre vinner sitt første heat, men så skjer dette:

Uhellet resulterte i en alvorlig hjernerystelse og et skadet kne. Men 14 dager senere tar han nye 11 poeng i en ligamatch mot Oxford.

27. august: Europafinalen på Olympic Stadium i Wroclaw i Polen ble ikke Sverres lykkedag: motorhavari! Han hadde satt inn nytt, støpt stempel, ikke et smidd Mahlestempel, - dessverre!. Det nye stempelet delte seg ved øvre stempelring. Dermed var han igjen ute av VM-kampen.
29. august kommer han hjem til London, reparerer den ødelagte motoren, kjører London Cup (West Ham mot Wimbledon) på hjemmebane og vinner med fem strake heat-seiere! Den 31. er det runde to på Wimbledon og Sverre gjentar bragden; 15 poeng.
Selv sier Sverre at dette – 1967 – var hans beste sesong på engelske baner med 17 ganger «full maximum» (= 12 poeng i ligamatcher) og flere banerekorder.
På tross av variable resultater i september og oktober ender han sesongen med en imponerende «average» på 10,30.
På Sandnes stadioen den 1. oktober ble likevel kvalifiseringen til den nordiske finalen neste år en utfordring: Sverre kvalifiserte seg som fjerde mann etter Reidar Eide, Øyvind Berg og Odd Fossengen.

1968

Speedwayjournalisten - og fansen! - begeistres av Sverres bil (pilar box red T....= engelsk postkasserød T....):

6. august gikk den britisk/samveldet/nordiske finalen på West Ham i London. Sverre (10p) måtte se seg slått av Ivan Mauger (15p), Nigel Bookock (13p), Reidar Eide (13p) og Martin Ashby (11p), men han gikk videre:
Europafinalen 28. august på Olympic Stadium, Wroclaw, Polen ble dessverre ingen suksess for Sverre. Etter to heat hadde han bare 2 poeng.

I det tredje heatet krasjet han stygt med omfattende skader: en «knust» ankel, brudd i bekkenbenet og tre brudd i høyre lårbeinet. Etter noe tid på sykehus i Polen, hvor han mottok over 600 brev og kort fra fans i England, insisterte han på å bli sendt hjem til Norge. Gipset fra "top til tå"ble han lagt på en båre, "stablet" inn på et rutefly til Fornebu og fraktet til Bærum Sykehus, rom 214. Dette ble fortalt i britiske speedway-presse og Sverre fikk 1000 kort og brev fra fans som ønsket ham god bedring og snarlig gjensyn på Britiske speedwaybaner. Eric Linden, en reporter i Speedway Star and News, skrev i sin omtale av hendelsen: "Sverre kjørte alltid hardt og spektakulært. Når han krasjet måtte det bli hardt og spektakulært!"

Sverre leder i Polen på Ray Wilson, John Boulger og Brian Leonard

Reidar Eide gikk videre til VM-finalen 6. september på Ullevi med 8 poeng og endte der på 14. plass med 3 poeng.
Sverre endte sesongen med 39 kjørte liga-stevner og en average på respektable 9,88

1969

Denne sesongen var Sverre rekonvalesent på heltid. I januar tok han turen til London for å hente hjem noe utstyr, sykkel og - ikke minst - sin røde Tunderbird som nok var medvirkende til å gi Sverre stjernestatus bland tilskuere og fans både i England og Norge.

1970

Sverre gjør comback på West Ham og kjørte 18 stevner, men det tok tid å finne tilbake til «godformen». Skadene fra 1968 hadde satt ham tilbake. Selv om han under et stevne på hjemmebane mot Wimbledon i mai kjørte bra i de første heatene, var han i heat 18 igjen uheldig, gikk i gjerdet og brakk armen. (Det var ikke noe "luft.gjerde"/Air Fence på den tiden, kun et hardt og brutalt plankegjerde)(Det ble imidlertid Sverres redning fra en fatal ulykke: West Ham Hammers skulle kjøre et vennskapsstevne i Nederland. Men Sverre måtte prioritere en oppfølging på sykehuset i London og kunne derfor ikke bli med. I Nederland kjørte 9 av Sverres kompiser sammen i en minibuss. Sjåføren sovnet og fem venner omkom, 4 ble hardt skadet…)
Etter 18 stevner og en average på 4,65, kom tilbudet om å kjøre for Wembley Lions.

1971

Wembley Lions ble Sverres siste klubb. På slutten av sesongen hadde han funnet tilbake noe av formen og klarte i en ligamatch å slå Barry Briggs. Det ble for Sverre en opplevelse han bærer med seg for alltid.
Sverre endte sesongen med en average på 7,93-
En imponerende karriere og en fantastisk tid var over for Sverre Olav Harrfeldt. Han la speedway «på hylla».

En lørdag i oktober ble The Zenith Watch Callenge arrangert på Wembley. Sverre vant! Trofeet har siden prydet veggen hjemme hos Sverre.

1974 og -75

Men langbanen fristet fortsatt! På Bjerke travbane vant han Martini-vandrepokalen til odel og eie! Det ble siste gangen Sverre kjørte «speedway».

Nordisk finale, Hillerød Danmark 1967

10/12 2025: Sverre på besøk i "garasjen" til årets senior-europamester Robert Langeland i Holmestrand sammen med (fra v.) Ulf Løvaas (78), Robert James Langeland (63), Sverre Harrfeldt (88) og Dag Løvaas (74). Foto Hans Erik Fuglerud