Brødrene
Ulf og Dag Løvaas
Fortalt av Ulf Løvaas
Historien om hvordan to gutter små fra Holmestrand ble «hekta» på speedway
Historien starter her på et lite idyllisk sted ved fjorden kalt Hasselbakken 3km nord for Holmestrand sentrum.
Vi kan ikke se bort fra at far, Hilmar Løvaas, født 1902, uteksaminert som lærer ved Holmestrand offentlige lærerskole 1920, ble norgesmester på 1000 ccm Harley Davidson på Marienlyst stadion 1931. Gjennom 30-tallet konkurrerte han på kort- og lang-bane, både hjemme og ute i Europa, men krigen satte en stopper for eskapadene.
Opplevelsene fra 30-tallet gjorde nok sitt til at han var mer enn alminnelig interessert i motorsykler og noe så spesielt som speedway (tidligere benevnt dirt-trac).
Som barn og tenåringer forsto vi lite av hva han hadde vært med på. Han ville ikke snakke om det… Premiesamlingen hans sto i et glasskap hjemme i stua, men som det meste i barndommen var det bare «sånn det var». Inntil 1957.
Da tok han oss med til et motorstevne på Jarlsberg travbane. Der så vi Basse Hveem i aksjon. Da var det gjort!
Leif «Basse» Hveem (29/3-20 – 23/7-64)
Norgesmester 16 ganger (1937 – 1957) : 8 speedway og 8 langbane
Nordisk mester 12 ganger: 4 speedway og 8 langbane
Europamester og banerekord på Solvalla langbane (Sverige) 1957
Foto: Norsk Teknisk museum
Dag Løvaas som er født 25/2 1951, tråkket enda rundt på trehjulssykkel, men hjemme på tunet, noen dager etter opplevelsen på Jarlsberg, balanserte han på to hjul og vinket med en bukett blomkarse. Mor spurte ham «hva gjør du nå, da?» Dag svarte «jeg kjører æresrunde!». Det hadde Basse gjort på Jarlsberg.
Noen år senere fikk skoleklassen hans spørsmål om å beskrive hva de skulle gjøre «når du blir stor». Dags besvarelse var «reserkjører». Han fikk ikke stjerne i boka for den besvarelsen, men ble senere selv «en stjerne»!
Han var 8 år gammel da vi dro på biltur til Sverige. Dag hadde spart opp kapital; 25 kroner. Han ville kjøpe en motorsykkel. Vel, 25 kroner holdt til en «SykkelMaster» - uten sykkel.
Det ble nye muligheter da han fikk kjøpt en Wooler....
Dag i aksjon hjemme i
Hasselbakken på sin Wooler.Venstre foten klar av bakken...
På 50-tallet hadde vi ikke noe verksted hjemme i Hasselbakken, men farfar var dreiermester og hadde drevet sin egen ille virksomhet på Eplerød. På sine eldre dager flyttet han og farmor ned til oss i en liten sidebygning (1959). Da ble det satt opp en bygning som skulle gi plass til farfars maskiner: dreiebenk, båndsag, sirkelsag, en stor maskin-høvel og en høvelbenk.
Der, i det ene hjørnet ble det snekret en liten stikkebenk. Tror ikke den var mer enn 100x50 cm. Utrolig hva man kan få til med skruestikke, baufil og drill på liten plass når man ikke vet om noe bedre!
ULF som er født 24/3 1947 og storebror, var fasinert, men ikke like målrettet som Dag.
Av sin mors fetter, Karl Henrik Frobøse, som gikk på «Gøteborg-tekniker’n» , fikk vi en bok om svensk speedway, «En rafflande motorsport». Der var det portretter og stilstudier av svenske stjerner med
Ove Fundin som den største. Den inspirerte!
Karl Henrik hadde hjemme i Holmestrand stående en motorsykkel, en Monark 175 ccm, som han etter hvert forærte den unge Ulf, som 13-14-åring.
Monarken med en 175cc ILO-motor var det selvfølgelig ikke aktuelt å kjøre på veien, men å strippe den for alt «unødvendig» og kappe litt skjermer for å få den til å ligne en banesykkel, var morsomt.
Konkurranse var utelukket da alle som skulle delta måtte ha sertifikat den gang.
Men «kjøre» motorsykkel gjorde Ulf allerede i svært ung alder: «tror ikke jeg var mer enn 7-8 da jeg fikk sitte på tanken og styre en Tempo Willies 125 som far brukte fram og tilbake på jobb i Holmestrand.»
20-03-1962
var det brøytet bane på Hillestad-vannet.
Å trene på isen var god balansetrening. Fars erfaringer med «piggdekk» fra 30-tallet gjorde det mulig for oss å utvide «sesongen».
Men å konkurrere i ice-racing var aldri aktuelt. SÅ gærne var vi ikke!
Men KUDOS til dem som torde!
SKOLEGANG
Mens Dag gikk på «folkeskolen» gikk Ulf på realskolen. Ulf fortsatte på gymnaset i Horten.
Dag fortsatte på yrkesskolen, jern og metall, populært kaldt «Filer’n», deretter Bilfagskolen i Tønsberg og så i bilmekanikerlære hos Greaker i Holmestrand.
Med fullført engelsk-artium var Ulf lei av bøker og historie. Men forsvaret kunne by på en teknisk utdannelse som virket interessant: Hærens Yrkesskole for Våpenteknisk Befal (HYSVT). Inntakskravet var god fysikk og eksamen fra yrkesskolen «Filer’n». Deretter teoretiske -, praktiske –og fysiske opptaksprøver.
Dermed ble det også for Ulf et år med Rolf Halvorsen som faglærer og innføring i metallenes spennende verden. «Jeg tror ikke jeg noen gang har lært så mye på ett år som da!»
At vi begge lærte å sveise og slaglodda ble nyttig kunnskap så snart sveiseutstyr ble anskaffet!
«MOTORINTERESSEN»
ble nok vekket av at vi fikk lov til å «holde på»; kjøre rundt i gården og på gårdsveier, «mekke» på noe som kunne kjøres, la lysten drive verket. Vi følte aldri noen forpliktelse. Far la gjerne til rette og kom med velmente råd og veiledninger, men vi måtte finne på og utføre på egen hånd.
SPORTSINTERESSEN
hadde jo vært der siden 1957. Vi var vel et par turer inn til speedway-stevner på Dælenenga og så «heltene» i aksjon, men det virket langt fram og høyt opp til det nivået som disse karene presterte på.
1963, SERTIFIKAT OG LISENS
til å konkurrere på bane ble en stor ting for Ulf i -63, men utstyret var ganske beskjedent; hjemmegjort og gjenbrukt. Sykkelen hadde vi samlet sammen; en ramme her, en gaffel der, en tregiret CZ-motor, et 23 tommers forhjul og et 16 tommers bakhjul. Selvfølgelig ingen lyddemper. 6 hk – kanskje. Sete fra et huggeri. Eksosrør og fothviler, clutch- og gasswire måtte vi lage, kjede og drev måtte tilpasses.
Lettkjørt? Ikke i det hele tatt!
Debuten på Jarlsberg travbane endte på andre plass – bakfra.
Ikke å bli sist var likevel en seier! Mestringsfølelse ble det mer av etter hvert…Effekten på CZ’en økte også etter hvert som vi filte kanaler, lagde ekspansjonskammer på eksosen og la inn vannkjøling på topplokket, Dessverre finnes det ikke et bilde av «bastarden». Men far syntes nok dette var morro, for han snekret et stativ som vi festet i skistativet bak på folkevogna og oppå der satte vi sykkelen. Det ble to år med få seiere, men masse læring og erfaring.
Klar for debut på Jarlsberg 1963