Brødrene
Ulf og Dag Løvaas
Fortalt av Ulf Løvaas
Historien om hvordan to
små gutter fra Holmestrand ble «hekta» på speedway
Historien starter her på et lite idyllisk sted ved fjorden kalt Hasselbakken 3km nord for Holmestrand sentrum.
Vi kan ikke se bort fra at far, Hilmar Løvaas, født 1902, uteksaminert som lærer ved Holmestrand offentlige lærerskole 1920, ble norgesmester på 1000 ccm Harley Davidson på Marienlyst stadion 1931. Gjennom 30-tallet konkurrerte han på kort- og lang-bane, både hjemme og ute i Europa, men krigen satte en stopper for eskapadene.
Opplevelsene fra 30-tallet gjorde nok sitt til at han var mer enn alminnelig interessert i motorsykler og noe så spesielt som speedway (tidligere benevnt dirt-trac).
Som barn og tenåringer forsto vi lite av hva han hadde vært med på. Han ville ikke snakke om det… Premiesamlingen hans sto i et glasskap hjemme i stua, men som det meste i barndommen var det bare «sånn det var». Inntil 1957.
Da tok han oss med til et motorstevne på Jarlsberg travbane. Der så vi Basse Hveem i aksjon. Da var det gjort!
Leif «Basse» Hveem (29/3-20 – 23/7-64)
Norgesmester 16 ganger (1937 – 1957) : 8 speedway og 8 langbane
Nordisk mester 12 ganger: 4 speedway og 8 langbane
Europamester og banerekord på Solvalla langbane (Sverige) 1957
Foto: Norsk Teknisk museum
Dag Løvaas som er født 25/2 1951, tråkket enda rundt på trehjulssykkel, men hjemme på tunet, noen dager etter opplevelsen på Jarlsberg, balanserte han på to hjul og vinket med en bukett blomkarse. Mor spurte ham «hva gjør du nå, da?» Dag svarte «jeg kjører æresrunde!». Det hadde Basse gjort på Jarlsberg.
Noen år senere fikk skoleklassen hans spørsmål om å beskrive hva de skulle gjøre «når du blir stor». Dags besvarelse var «reserkjører». Han fikk ikke stjerne i boka for den besvarelsen, men ble senere selv en stjerne som "reserkjører"!
Han var 8 år gammel da vi dro på biltur til Sverige. Dag hadde spart opp kapital; 25 kroner. Han ville kjøpe en motorsykkel. Vel, 25 kroner holdt til en «SykkelMaster» - uten sykkel.
Det ble nye muligheter da han fikk kjøpt en Wooler....
Dag i aksjon hjemme i
Hasselbakken på sin Wooler.Venstre foten klar av bakken...
På 50-tallet hadde vi ikke noe verksted hjemme i Hasselbakken, men farfar var dreiermester og hadde drevet sin egen lille virksomhet på Eplerød. På sine eldre dager flyttet han og farmor ned til oss i en liten sidebygning (1959). Da ble det satt opp en bygning som skulle gi plass til farfars maskiner: dreiebenk, båndsag, sirkelsag, en stor maskin-høvel og en høvelbenk.
Der, i det ene hjørnet ble det snekret en liten stikkebenk. Tror ikke den var mer enn 100x50 cm. Utrolig hva man kan få til med skruestikke, baufil og drill på liten plass når man ikke vet om noe bedre!
ULF som er født 24/3 1947 og storebror, var fasinert, men ikke like målrettet som Dag.
Av sin mors fetter, Karl Henrik Frobøse, som gikk på «Gøteborg-tekniker’n» , fikk vi en bok om svensk speedway, «En rafflande motorsport». Der var det portretter og stilstudier av svenske stjerner med
Ove Fundin som den største. Den inspirerte!
Karl Henrik hadde hjemme i Holmestrand stående en motorsykkel, en Monark 175 ccm, som han etter hvert forærte den unge Ulf, som 13-14-åring.
Monarken med en 175cc ILO-motor var det selvfølgelig ikke aktuelt å kjøre på veien, men å strippe den for alt «unødvendig» og kappe litt skjermer for å få den til å ligne en banesykkel, var morsomt.
Konkurranse var utelukket da alle som skulle delta måtte ha sertifikat den gang.
Men «kjøre» motorsykkel gjorde Ulf allerede i svært ung alder: «tror ikke jeg var mer enn 7-8 da jeg fikk sitte på tanken og styre en Tempo Willies 125 som far brukte fram og tilbake på jobb i Holmestrand.»
20-03-1962
var det brøytet bane på Hillestad-vannet.
Å trene på isen var god balansetrening. Fars erfaringer med «piggdekk» fra 30-tallet gjorde det mulig for oss å utvide «sesongen».
Men å konkurrere i ice-racing var aldri aktuelt. SÅ gærne var vi ikke!
Men KUDOS til dem som torde!
SKOLEGANG
Mens Dag gikk på «folkeskolen» gikk Ulf på realskolen. Ulf fortsatte på gymnaset i Horten.
Dag fortsatte på yrkesskolen, jern og metall, populært kaldt «Filer’n», deretter Bilfagskolen i Tønsberg og så i bilmekanikerlære hos Greaker i Holmestrand.
Med fullført engelsk-artium var Ulf lei av bøker
og "historie". Men forsvaret kunne by på en teknisk utdannelse som virket interessant: Hærens Yrkesskole for Våpenteknisk Befal (HYSVT).
Inntakskravet var god fysikk og eksamen fra yrkesskolen, «Filer’n». Deretter teoretiske -, praktiske –og fysiske opptaksprøver.
Dermed ble det også for Ulf et år med Rolf Halvorsen som faglærer og innføring i metallenes spennende verden. «Jeg tror ikke jeg noen gang har lært så mye på ett år som da!»
At vi begge lærte å sveise og slaglodda ble nyttig kunnskap så snart sveiseutstyr ble anskaffet!
«MOTORINTERESSEN»
ble nok vekket av at vi fikk lov til å «holde på»; kjøre rundt i gården og på gårdsveier, «mekke» på noe som kunne kjøres, la lysten drive verket. Vi følte aldri noen forpliktelse. Far la gjerne til rette og kom med velmente råd og veiledninger, men vi måtte finne på og utføre på egen hånd.
SPORTSINTERESSEN
hadde jo vært der siden 1957. Vi var vel et par turer inn til speedway-stevner på Dælenenga og så «heltene» i aksjon, men det virket langt fram og høyt opp til det nivået som disse karene presterte på.
1963, SERTIFIKAT OG LISENS
til å konkurrere på bane ble en stor ting for Ulf i -63, men utstyret var ganske beskjedent; hjemmegjort og gjenbrukt. Sykkelen hadde vi samlet sammen; en ramme her, en gaffel der, en tregiret CZ-motor, et 23 tommers forhjul og et
16 tommers bakhjul. Selvfølgelig ingen lyddemper.
6 hk – kanskje. Sete fra et huggeri. Eksosrør og fothviler, clutch- og gasswire måtte vi lage, kjede og drev måtte tilpasses.
Lettkjørt? Ikke i det hele tatt!
Klar for debut på Jarlsberg 1963
Debuten på Jarlsberg travbane endte på andre plass – bakfra.
Ikke å bli sist var likevel en seier! Mestringsfølelse ble det mer av etter hvert…Effekten på CZ’en økte også etter hvert som vi filte kanaler, lagde ekspansjonskammer på eksosen og la inn vannkjøling på topplokket, Dessverre finnes det ikke et bilde av «bastarden». Men far syntes nok dette var morro, for han snekret et stativ som vi festet i skistativet bak på folkevogna og oppå der satte vi sykkelen. Det ble to år med få seiere, men masse læring og erfaring.
1965, 18 ÅR OG KLASSE «125 spesial»
Endelig var det lov å kjøre «stor» sykkel med mer enn 6,5 hk (effektgrensen for «lettvekt motorsykkel»).Vi fikk kjøpt en brukt 125 ccm Bultaco motor (ca 30 hk) som vi først monterte i den «hjemmesnekrede» sykkelen. Det ble ingen suksess før vi monterte den i en Husqvarna speedway-ramme.
Vi var vel bare en 10-15 stykker per klasse (lettvekt, 125 spesial, 175- og 250ccm) som holdt på med dette her på Østlandet. Men konkurransen var ekte nok. Flere konkurrerte med tilnærmet like motorer. Mestringen steg raskt.
(Spanske Bultaco-motorer og -sykler hadde stor suksess på 60-tallet innen både road-racing, motocross og trial, alle mye større sporter enn speedway.)
1966
Husqvarne-Bultaco’n var en drøm!
Første norgesmesterskapet ble vunnet på Kalabanen, en travbane utenfor Sarpsborg.
Erling Sande AS
Einar Sande hadde overtatt butikken etter sin far og startet import av Suzuki motorsykler i 1965. Han ønsket å reklamere for
SUZUKI 250
og hadde allerede gitt en motor til Jan Arne Reese.
Einar hadde registrert at Ulf hadde vunnet NM både i 125- og 175-klassen og valgte derfor å gi en 250-motor til oss også.
Dermed var det bare å skaffe en egnet ramme og bygge en ny sykkel:
Reklamen som Einar Sande fikk produsert og lagt inn i programmene :
Ulfs første NM i 250-klassen
kom på Drammen travbane 1967
Posering for fotografen på Geiteryggen (1968?):
Med 2 NM
på Kalabanen 1966: 125 og 175
hadde Ulf vist at han hadde tilstrekkelig talent
til at faderen ville satse…
1966
ble derfor året da han kjøpte en ny
Jawa ESO speedwaysykkel
til Ulf.
Dag var 15 år og misunnelig!
Men det er han som skal bli
stor i England!
1967
var året da Dag fylte 16. Endelig var det hans tur til å konkurrere. Vi hadde «snekret» sammen en sykkel med en Suzuki 120-motor. Prosjektet var ingen suksess, men sykkelen ga kjøretrening og gjennom sesongen høstet Dag verdifulle erfaringer. At Dag hadde talent for sporten var åpenbart. Derfor fikk han en ny Suzuki 100 motor ferdig rigget med
trimmings-sett og 17 hk av Erling Sande AS i 1967 . Høsten og vinteren gikk med til å bygge en ny sykkel fra bunnen av: rør ble til ramme, plater ble til tank og skjermer.
Det ble mang en sen nattetime hjemme i snekkerverkstedet til farfar, men innsatsen ga resultater:
Fram til nå hadde alle lettvektere stående sylinder. Med liggende sylinder bød ramme-konstruksjonen på nye utfordringer. «Vår» løsning ble så vellykket at fler av konkurrentene kopierte den.
HØSTEN -68
hadde Ulf begynt på utdanningen i forsvaret (HYSVT), men sikret seg likevel 4 NM:
kort- og langbane både på 125 Bultaco og 250 Suzuki.
Dag jobbet nå som faglært mekaniker hos Greaker/Ford i Holmestrand
1969
NÅ var det blitt «fart i sakene». Vi var fortsatt sanne amatører, men nå var vi «brødrene Løvaas». NM på Kalabanen ga seier til Dag i klassen «125 spesial» (på Bultaco’n) og til Ulf i 250-klassen. Samme året hadde også Dag begynt å kjøre «ekte» speedway; nå på nok en «hjemmegjort» sykkel med ESO-motor. På høstens NM på Krohnsminde i Bergen ble han nr. 5. På langbane ble han nr. 4.
Det var moro, så klart! Suksessen kom likevel ikke som et resultat av en klar målsetting. Vi var bare to brødre drevet av en sterk interesse. Nerder, vil sikkert noen si. Sosialt samvær måtte ofte vike for – i våre øyne – viktigere oppgaver. Det meste av fritiden ble brukt i verkstedet for å kunne delta på stevner. Ble det gode resultater på banen, var det en bonus.
SUZUKI 500
ble lansert som landeveissykkel 1968.
Suksessen med 250’n på grusbane ga «blod på tann» både for Erling Sande AS og for Ulf. Einar Sande bestilte en Suzuki 500 (standard) motor med trimmingssett fra Japan OG ba Torbjørn Nygaard om å bygge sykkelen.
Her er den avbildet etter at restene av sykkelen (som var nær ved å gå tapt!) ble samlet sammen – det vil si REDDET av
museumsinnsatsen til Hans Erik Fuglerud
– og bygget opp igjen av Svein Erik Geitsund:
Svein Erik Geitsund
Satsingen kan vel betegnes som
EN SPEKTAKULÆR FIASKO:
Motoren kom originalt med to Mikuni forgassere. Sylinderene hadde grove og veldig spesielle kanaler Dette var fabrikkstrimmede greier. Likevel var effektkurven ikke slik at vi kunne utfordre mye lettere Jap’er og ESO’er. MEN Torbjørn Nygaard hadde liggende et par doble Webere tilpasset en «blodtrimmet» 1000 cc formel Ford-motor. EN av disse forgasserne monterte vi på Suzuki-motoren og dermed leverte den – tror vi – mellom 70-80 hk!
Antakelig vil alle som så den i aksjon på Bjerke huske
både lyden og akselerasjonen på den sykkelen: konkurrentene sto «parkert»! – i tre kvart runde. Så skar motoren seg.Vi fikk låne Jarlsberg travbane (!!) for å testkjøre,. Det samme skjedde hver gang, uansett hva vi prøvde av innstillinger. Hjemme i verkstedet hadde vi til slutt stående 24 stempler som det var brent hull i. Amatørene var og ble amatører. Profesjonell hjelp var utilgjengelig.
I ren desperasjon (!?)
forsøkte vi å lage en «bremsebenk» av en
bremse-skive, en -kaliper og en -pumpe fra en bil:
«Bremsebenk» ???
«Den som intet vover intet vinner», sies det.
Etter noen få sekunder med full gass på motoren tok bremse-klossene fyr.
Vi prøvde og feilet og ble nok en erfaring rikere……
HØSTEN 1969 fikk Ulf permisjon fra skolen i forsvaret for å delta i den norske troppen av speedwaykjørere som sammen med to danske kjørere utgjorde Norge-Danmark-laget som skulle konkurrere i England.i "The Daily Mirror Internarional Speedway Tournment" Ulf presterte såpass godt at han kom hjem med tilbud om å kjøre for alle lagene han hadde konkurrert mot, men han torde ikke hoppe av utdanningsforløpet og takket derfor et foreløpig nei til tilbudene.
Blant tilbyderne var Ian Hoskins som selv hadde kjørt speedway og som nå var promotoren (adm. dir.) i Newcastle Diamonds. Da han fikk høre at Ulf hadde en 18 år gammel bror som hadde to NM i mindre klasser OG i sitt første år i seniorklassen hadde plassert seg som nr. 5 i speedway og nr. 4 på langbane OG en far som ble norgesmester 1932, da tok han en rå sjanse: «Jeg tar broren usett!» sa Hoskins. 19 år gammel får Dag kontrakt som profesjonell speedwaykjører.
.DERMED GÅR HISTORIEN OM TO SMÅ GUTTER FRA HOLMESTRAND SOM BLE HEKTA PÅ SPEEDWAY OVER I ET NYTT KAPITTEL. DRØMMEN OM Å KJØRE PROFF I ENGLAND BLIR VIRKELIGHET.
Det morsomste for oss to
er kanskje
at vi var sammen
om det.
