Aage Hansen

13-04-1935 - 15-11-2023

Hjemsted: Oslo

NMK klubb: Oslo

Aktive år: 60+?

Aktive år i BL1: 3 mnd. i 1957

Meritter:

22 landskamper

15 ganger på pallen i mesterskap

NM speedway: 1956,-57,-58,-59,-60,-61 og 1963. NM-toer 1962

Nordisk mesterskap: 1957: nr.1, 1959: nr.2, 1960: nr.3

Aages historie er imponerende i seg selv, men jeg har valgt å ta med litt av det samtidige for å tydeliggjøre bildet av Aages plass i Historien om norsk speedway. Håper du opplever at fortellingen om

en av våre store speedwaystjerner

er interessant.

Holmestrand september 2026

Ulf Løvaas

Kilder til nedenstående er Grokipedia, Wikiwand, Wikipedia med fler i ht Kildehenvisninhger samt Aages familie. Skrevet og redigert av Ulf Løvaas.

Aage Hansen (fodt 13. april 1935 – død 15. november 2023) var en av de store i norsk speedway. Med foreldre fra østre og vestre Toten, ble Aage Hansen født på Bilitt, Balke, Østre Toten i - den gang - Oppland fylke og begynte sin speedwaykarriere i NMK Romerike i 1953, 18 år gammel. Han steg raskt i gradene ved å vinne Norgesmesterskapet individuelt i speedway sju ganger mellom 1956 og 1963. Dermed ble han en sentral størrelse i skandinavisk speedway.

I den individuelle VM-finalen i speedway i 1957 på Wembley Stadium, blant verdens toppførere, ble han som 22-åring nr.10. Da hadde han siden august kjørt for Ipswich Witches. Med sine bidreg til lagets innsats i National League ble han raskt en publikumsfavoritt.

Etter at han la opp som aktiv speedwaykjører, forble han involvert i sporten gjennom administrative roller. På 70-tallet dyrket han interessen for sports-flygning og fly-orientering.

Aage står igjen som en av Norges betydeligste speedwaykjørere både på og utenfor banen. Han var samtidig med - og etterfulgte - navn som Leif "Basse" Hveem, Henry "Stompa" Andersen, Reidar "Folan" Kristoffersen og Nils Kristian Paulsen. De var alle med på å kombinere hjemlig suksess med internasjonal konkurranse i etterkrigstidend gylne speedwayepoke.

Tidlig liv og bakgrunn

Aage Hansen var den eldste i en søskenflokk på 8 som vokste opp - først på Skreia, siden på Gunnhildrød gård utenfor Lillestrøm - delvis i skyggen av andre verdenskrig. Perioden var preget av nasjonal gjenreising etter fem år (1940-45) med tysk okkupasjon. Landet stod overfor store økonomiske vanskeligheter, rasjonering og skadet infrastruktur.

Den sosioøkonomiske konteksten fra 1945 og opp igjennom 1950-tallet omfattet raske gjenreisningstiltak. Marshallhjelpen bidro til utbygging av velferdsstaten under Arbeiderpartiets regjering. Det ble begynnelsen på en økonomisk opptur drevet av industrialisering og utbygging av vannkraft. Oslo vokste fra en krigs-sliten hovedstad til et sentrum for økende velstand.

Den arbeiderklassepregede etosen i etterkrigstidens Oslo preget nok hans formative år i et samfunn som la vekt på kollektiv gjenoppbygging og sosial likhet. Speedway-engasjementet markerte et avgjørende skifte.

I 1950 begynte 15 år gamle Aage en 4 år lang læretid på Hærens Flyfabrikk på Kjeller. Fagprøven tok han på en Rolls Roys Merlin Spitfire-motor. "Fagbrevet" som motor-mekaniker fikk han 8/3-54.

Egentlig ønsket han å bli flyver, men redusert fargesyn satte en stopper for den drømmen.

Tidlig utdanning og påvirkninger:

Aage var en gutt med mange interesser og evner. Han ville utvikle sine musikalske ferdigheter. Med trompeten som hovedinstrument begynte han derfor på musikkonservatoriet. . . . . . . . . ..

Som nyutdannet motormekaniker og trompetist (?) møter han den som skulle bli hans store kjærlighet og livsledsager, Sissel Bauer.

Kjeller fagbrev som fly motor mekaniker..png

Diplom fra MLV (Militære LuftVerksteder) på Kjeller

8. mars 1954

Introduksjon til speedway

I 1953, 18 år gammel, begynte Aage å kjøre speedway, først for NMK Romerike, senere for NMK Oslo. Han trådte dermed inn i sporten i dens tidlige fase i etterkrigstidens Norge der Leif Basse Hveem var den suverent dominerende utøveren, en helt og et forbilde for mang en ung gutt.

Tiltrukket av spenningen ved hastighetsløp på grusbane, begynte han å trene på Lillestrøm med Hans M. Ruud - "Ruden" - som mentor. Etter hvert ble det konkurranser i Oslo hvor det ble kjørt speedway både på Dælenenga, Bislet - og Frogner Stadion. Sporten hadde stor publikumsappell midt på 1950-tallet og fikk økende fotfeste blant unge entusiaster.

BILDE ?`?

Klubber som NMK Oslo la vekt på å utvikle kjøreres ferdigheter på enkle sykler, vanlige på den tiden. Speedwaymiljøets fellesskap og muligheten til å konkurrere lokalt inspirerte. Snart tok Aage steget opp på nasjonalt nivå. Men utfordringene var mange: begrenset tilgang til godt utstyr, få treningsmuligheter og en bratt læringskurve i et norsk speedwaymiljø under utvikling. Veksten i norsk speedway på 1950-tallet ga likevel talenter som Aage muligheter for å utvikle ferdighetene sine.

Speedwaykarriere og norgesmesterskap

Mellom 1956 og 1963 dominerte Aage Hansen Norgesmesterskapet i speedway , kun slått av den 2,5 år yngre Sverre Harrfeldt i -62.

Med sju NM-titler ble Aage en av de mest suksessrike førerne i norsk speedwayhistorie.

Det første mesterskapsseieren kom i 1956 i finalen på Geiteryggen med Rolf Westerberg og Reidar "Folan" Kristoffersen på andre og tredje plass. Han fulgte opp med sammenhengende seire i 1957, 1958, 1959, 1960 og 1961, ofte foran sentrale rivaler som Reidar Kristoffersen, Rolf Westerberg, Nils Kristian Paulsen, Øystein Mellerud og Sverre Harrfeldt i intense finaler. I 1962 ble han nummer to bak Sverre Harrfeldt, før han tok tilbake kronen i 1963 med nok en sterk prestasjon. Det understreket Aages jevne toppnivå i hjemlige konkurranser og bidro til ryktet hans som en pålitelig fører under press.

Aages langvarige dominans bidro til å løfte speedwaysporten i Norge.

Internasjonale konkurranser

Å konkurrere i utlandet på 1950- og 1960-tallet bø for de fleste på utfordringer, blant annet lange tog- og ferjereiser gjennom Skandinavia og videre til Sentral-Europa for løp i Polen, Sverige og Danmark. Reisene kunne ofte vare i flere dager i en tid med begrenset infrastruktur, og satte førernes utholdenhet før konkurransene på prøve.

Fra midten av 1950-tallet og inn på 1960-tallet deltok Aage i 22 landskamper for Norges, hovedsakelig i testkamper mot Sverige og Danmark.

1953:

I sin første sesong, 18 år gammel deltok Aage den 27. september i den norske kvalifiseringen til nordisk finale i -54, men måtte ta til takke med 5 poeng og 13. plass. "Basse" vant foran "Folan" og Sverre Gjølmesli.

1954:

I sin første sesong på landslaget, 19 år gammel, tok Aage 8 poeng i en 38–70-triumf mot Danmark i Odense 30. mai.

3.juni: nordisk finale på Dælenenga: Aage tok 5 poeng og 12. plass bak Reidar "Folan" Kristoffersen med 7 poeng og 9. plass, men foran Werner Lorentzen (4 poeng) og Erling Simonsen (1 poeng)

26. september på Hamar ble Reidar "Folan" Kristoffersen norsk mester foran Rolf Westerberg og Nils Kristian Paulsen. De gikk alle videre til nordisk finale 1955. Grunnen til at Aage ikke deltok er ukjent.

1955:

var et stort år i norsk speedwayhistorie:

Aage var fortsatt en fersking, men dette må omtales:

Da speedway-NM på Lillehammer hle avlyst på grunn av dårlig vær, ble Aage likevel valgt ut til videre kvalifisering sammen med 6 andre førere. Men det ble bare 3 poeng og en 13. plass på Aage i den 2. kvalifiseringsrunden til europa-finalen og VM den 1. mai i Turku i Finland. Dermed klarte han ikke å komme videre. Det gjorde heller ikke Nils Kristian Paulsen, Erling Simonsen eller Rolf Westerbwrg. Men "Basse", "Stompa" og "Folan" kvalifiserte seg, alle med 10 poeng.

8. juni gikk den nordiske finalen på Lerkendal Stadion i Trondheim. Henry "Stompa" Andersen og Leif "Basse" Hveem ble henholdsvis nr. 2 og 3, etter Ove Fundin.

4. juli på Bislet Stadion i Oslo var den europeiske eliten utenom de 12 beste fra "British & Commonwealth round" samlet til dyst, Og det fantastiske skjedde : "Stompa" ble "Europamester" (14p.) - foran 4 svensker (!): "Varg-Olle" Nygren (12p.) Kjell Carlsson (11p.), Ove Fundin (11p.) og P.O. Søderman (11p.) Med 10 poeng ble Basse nr. 6.

Etter sigende ble det denne dagen satt publikumsrekord på Bislet med over 20.000 tilskuere!

OBS: "Europamester" står i anførselstegn fordi det var mange kvalifiseringsrunder før VM:

1. runde: norsk kval (som oftest NM: 7 videre til nordisk kval), finsk kval (7 videre til nordisk kval), svensk kval (12 videre til nordisk kval). 2. runde: nordisk kval (16 videre til nordisk finale), kontinental semifinale (16 videre til kontinent-finale). 3. runde: nordisk finale: (6 videre til europafinale), kontinental finale (6 videre til europafinale), britisk- og samvelde kval (9 stevner der 21 gikk videre til "Champion round"). Runde 4: "Champion round" (7 stevner der 12 + 2 reserver gikk videre til VM-finalen) og så til slutt "Europafinalen" 4. juli på Bislet der kun de 4 beste gikk videre til VM.finalen på Wembley.

Dette oppsettet kunne variere noe fra år til år, men ble i hovedsak det samme fram til 1995 da Speedway Grand Prix (SGP) ble etablert.

1956:

25. mai: I den nordiske kvalifiseringen på Dælenenga den 25. mai var "Stompa" igjen best med 14 poeng! "Folan" ble nr. 4 med 11 poeng. Aage tok 9 poeng og en 8. plass, likevel nok til å kvalifisere seg til videre deltakelse.

8. juni i Linköping gikk den nordisk finalen. Aage ble her nr. 10 og Rolf Westerberg nr. 11, begge med 5 poeng.

1. oktober: hadde Aage konkurrert blant de beste i "bransjen" i tre år og var nå klar: han tar sitt første speedway NM! - på Geiteryggen og slår både Rolf Westerberg og "Folan" Kristoffersen.

Dette året tar han også andre-premien på langbane, kun slått av Leif "Basse" Hveem.

Men sammen sikrer de to, Basse og Aage, seieren i nordisk lag-mesterskap på langbane.

1957:

Om 1955 var et stort år for norsk speedway og "Stompa" ble nok dette året større for Aage:

24. mai kjøres nordisk kval igjen på Dælenenga og igjen er det en svenske som vinner: "Varg-Olle" Nygren (15p.), Reidar "Folan" Kristoffersen på 2. plass (11p.), deretter følger 3 svensker.

Rolf Westerberg og Aage tar henholdsvis 6. og 7. plass med 10 og 9 poeng.

Men 7. juni var det Aage som dominerte den nordiske finalen i Oslo med 14 poeng, slo førere som Per-Olof Söderman og Rune Sörmander, sikret førsteplassen og kvalifiserte seg til europafinalen 7. juli i Växsjö, der han endte som nr.5 totalt med 11 poeng. Dermed var han kvalifisert til

VM-deltakelse på Wembley den 21. september! Men selv for Aage var dette en stor utfordring: han tok 4 VM-poeng og endte på en 12.-plass. Dessverre pådro han seg en kneskade bare 3 dager før VM-finalen, noe som kan ha påvirket hans prestasjon i den harde konkurransen.

Aage ble den andre nordmannen i historien som deltok i en VM-finale: den første var "Stompa" som tok 2 poeng og en 15. plass i 1955. ( I 1952 var "Basse" kun reserve og fikk ikke kjøre.)

20.oktober tar Aage sitt andre speedway-NM på Tønsberg Stadion og

27/10-57 forlover han seg med sin Sissel!

Før VM-finalen debuterte Aage på Foxhall Stadium 29. august mot Bradford, der han tok 11 poeng på fem heat, og fulgte opp med høyest poengsum, 14+1, borte mot Rayleigh 31. august.

Den påfølgende hjemmekampen mot Leicester 5. september ga 7 poeng i et stort tap, mens hans siste opptreden i Coventry endte med at han igjen ble lagets beste poengplukker med 13 poeng på seks heat. Totalt tok han 45 poeng på fire kamper, med et snitt på 8,17. Under trening i Ipswich slo Hansen banerekorden med ett helt sekund, noe som viste farten og tilpasningsevnen hans på britiske baner. Men tre dager før VM-finalen pådro han seg en kneskade med kneet ute av ledd i en krasj i Ipswich. Han fortsatte likevel å kjøre og ble kveldens beste poengplukker.

Aage ble den første Ipswich Witches-føreren som nådde en VM-finale.

1958:

Blant Aages mange og gode prestasjoner var en maksimal poengsum, 15 poeng, i en 64–32-seier hjemme på Dælenenga mot Danmark 21. mai.

5. juni på Dælenenga er det igjen kvalifisering til nordisk finale. Aage tar 11 poeng og 4. plass bak P.O.Sødermann (15p.), Rune Sørmander (13p.) og Nils Kristian Paulsen (12p.)

Tre dager senere, i den nordiske finalen i Växsjö den 8. juni gikk det likevel ikke så bra for Aage. Han ble nr. 9 bak Nils Kristian Paulsen som ble nr. 7. De 8 beste gikk videre til europafinalen i Warsawa 22. juli, der Nils Kristian blir nr. 10 med 6 poeng.

25. juni på Dælenenga tar Aage revansj, 15 poeng og sitt tredje speedway-NM. Nils Kristian Paulsen (14 p.) måtte si seg fornøyd med 2.-plassen som han kapret fra Reidar "Folan" Kristoffersen (13 p.). Dermed var Aage igjen kvalifisert til nordisk kval i -59.

1959:

Kvalifiseringen gikk på Selskov Stadium i Hillerød 24. mai. Aage tok 11 poeng og 3. plass bak Rune Sørmander (14p) og Arne Carlsson (12p.)

I den nordiske finalen i Turku i Finland 31. mai tok Aage 14 poeng, Det gjorde også Rune Sørmander. Det sto om nordisk mesterskap! I omkjøringen vant svensken.

MEN 25. juni på Geiteryggen vinner Aage igjen alle heatene, 15 poeng, tar sitt fjerde strake speedway-NM og er igjen kvalifisert til nordisk kval i 1960.

Men før han setter kursen mot Gøteborg og europafinale, gifter han seg med sin Sissel den 4. juli. Det ble et 64 år langt ekteskap.

I europafinalen på Ullevi i Gøteborg 7. juli avsluttet Aage med en skuffende 9. plass og 7 poeng.

Deretter var det tid for bryllupsreise - - - til Sandnes Stadion. Der bodde de nygifte i telt en uke mens Aage var trener for et nytt speedwaytalent: Jon Ødegaard.

1960:

26. mai arrangeres nordisk kvalifisering til EM og VM på Selskov Stadium i Hillerød. Aage tar 3. plassen med 13 poeng, foran Rune Sørmander og Sverre Harrfeldt.

16. juni kjøres nordisk finale igjen på Dælenenga. Aage blir igjen nr. 3 med 13 poeng, bak to svensker, men foran 11!

Aage er igjen kvalifiserte til europafinalen,

25. juni blir Aage norgesmester for femte gang på Idda Idrettsplass i Kristiansand, foran Øystein Mellerud og Sverre Harrfeldt, begge med 13 poeng. Omkjøringen med Sverre gikk i Øysteins favør.

14. august går europafinalen nok en gang i Wrocław. , der Aage tar 8 poeng og ble nr. 9. Kun de seks beste + en reserve går videre til VM-finalen der de skulle møte de 12 beste fra "British & Commonwealth round"

9. oktober møter Aage Ove Fundin, Olle Nygren og Bjørn Knytson på Krohnsminde i Bergen. Aage blir nummer 2 etter Fundin. I avisen dagen etter gjengis et intervju med Fundin som da skal ha uttalt følgende: "Jeg skal si deg en ting: hvis Aage hadde deltatt som proff i England og kjørt like mye som jeg, ville han vært best av oss alle sammen. Ingen hadde kunnet slå ham. Han har usedvanlige anlegg og det er en fryd å se hvordan han nesten alltid er i fullkommen ballanse."

Når journalisten konfronterer Aage med denne uttalelsen svarer Aage: "Speedway er morsomt, men ikke så morsomt at jeg vil kjøre året rundt. Jeg kommer til å fortsette slik jeg har gjort de tre-fire siste årene med konkurransekjøring en gang i blant."

1961:

26. mai er det nok en gang duket for et storstevne på Dælenenga: de 8 beste går videre til nordisk finale.

Aage blir nr. 3 (13p.) bak Ove Fundin (15p. og verdensmester i -57 og -60) og Bjørn Knutson (14p. og svensk mester dette året).

I den nordiske finalen 11. juni ble det ikke noe resultat. I skrivende stund har vi ikke kjennskap til hva som skjedde.

Men den 18. juni viste Aage nok en gang sin styrke med 15 poeng i en 62-45-seier mot Danmark på Selskov.

c6f5a017-bffe-4e2b-b235-d5aa53beed86 (1) Aage på Krohnsminde 1961.avif

På fullsatte tribuner får bergenserne se Aage i aksjon på Krohnsminde der han tar sitt sjette norgesmesterskap i 1961

22. oktober på Krohnsminde i Bergen ble Aage norgesmester for sjette gang! En mangeårig rival, Reidar "Folan" Kristoffersen, tok 3. plassen etter det nye stortalentet i norsk speedway, Sverre Harrfeldt. Aage og Sverre var nå kvalifisert til å delta i nordisk kval til EM og VM neste år. Det var også Rolf Westerberg etter å ha kvalifisert seg som nr. 8 på Helsinki Velodrome i Finland 28. mai.

1962:

27. mai blir Aage nr. 8 med 9 poeng i den nordiske kval'en i Mållilla i Sverige.

3. juli går den nordiske finalen på Selskov i Danmark. Aage endte med 8,5 poeng og 7. plass. Det holdt til at han fikk kjøre europafinalen (utenom de 12 beste fra "British & Commonwealth round") på hjemmebanen Dælenenga 26. juni. Der tok han 7 poeng, godt for 10. plass. Med 6 mann blant de 8 første hadde svenskene nå for alvor festet grepet som en stormakt i internasjonal speedway.

Men i et 47–61-tap mot Danmark i Kristiansand 30. september bidro Aage igjen sterkt til tross for nederlaget og tok nye 15 poeng.

21. oktober gikk norgesmesterskapet i speedway på Marienlyst i Drammen. Aage (14p.) måtte se seg slått av den to og et halvt år yngre Sverre Harrfeldt (15p.). "Læregutte" fra 1959, Jon Ødegaard, tok 3.-plassen med 12 poeng.

1963:

6. juni er det igjen nordisk kval på Dælenenga, men Aage deltar ikke selv om han var kvalifisert. Igjen må vi skrive "av ukjente grunner". Det er imidlertid nærliggende å tro at det hadde sammenheng med at han etablerte sitt eget verksted i i Oslo, senere lokalisert i St Halvardsgate 4.

Sverre Harrfeldt tok denne dage 9 poeng og ble nr. 6 bak 5 svensker. I europafinalen 9. juni i Växsjö ble Sverre nr. 4.

MEN 20. oktober gikk norgesmesterskapet i speedway på Kadettangen i Sandvika utenfor Oslo. De to rivalene Aage og Sverre skulle igjen måle krefter. Sverre var norgesmester, men Aage vant!! - sitt 7. speedway-NM

Rivalene møttes igjen i NM på langbane, men da måtte Aage se seg slått av Sverre Harrfeldt og ta til takke med sølvmedaljen.

1964:

På tross av at Aage hadde kvalifisert seg til den nordiske kvalen i -64 ved å bli norgesmester i i -63, stiller han ikke til start på Gislaved Motorbana 31. mai. Igjen "av ukjente grunner". Han figurerer heller ikke på resultatlisten etter NM. Har han lagt speedway på hylla?

1965:

Heller ikke i -65 finner vi Aage på resultatlistene.

1966:

.men dette året deltar han på ny i NM og blir nr.4.

Sammen med Sverre Harrfeldt stiller han også opp i nordisk mesterskap for par og sannelig går de seirende ut av mesterskapet!

I 1960 og 1961 konkurrerte Aage igjen for Romerike, slik han gjorde i begynnelsen av karrieren. I 1966 kjørte han for Asker & Bærum og viste med det sitt sterke engasjement for norsk speedway.

Senere liv og ettermæle

Etter at Aage la opp som aktiv speedwayfører på midten av 1960-tallet, forble han sterkt engasjert i sporten og brukte sin ekspertise i administrative og lokale roller. Sammen med sin kone, Sissel, tok de på seg den daglige driften av Lunner Speedway, en 275 meter lang bane omtrent 30 minutter nord for Oslo. De sørget for drift og vedlikehold langt inn i hans senere år. Familiemedlemmer, inkludert barnebarnet Henrik Bauer Hansen, bidro også i speedwaymiljøet. Han organiserte blant annet minneløpet for Patrick Haraldsen i Oslo i 2010. Familien Hansen/Bauer Hansen la til rette for deltakelse og var viktige bidragsytere i det store høstarrangementet med førere fra Sverige og Norge.

I tillegg til administrative oppgaver fungerte Aage som mentor, både for nye og tilbakevendende førere, og ga praktiske råd basert på sine erfaringer.

Midt på 80-tallet satte han seg igjen på sykkelen og kjørte sammen med andre "old boys".

Under minneløpet i 2010 vurderte han for eksempel en førers prestasjon og anbefalte mer banetid for å bygge ferdigheter, med ordene: «gutten har talent, men han må kjøre mer».

Aage spilte en viktig rolle i å bevare norsk speedway-historie. Han viste en vedvarende lidenskap for sporten og delte gjerne personlige anekdoter fra karrieren.

Aage i depoet på Lunner Speedway

Diplomet viser at Aage kunne mer enn å kjøre fort på motorsykkel.

SUZUKI Motor Co. Ltd.

Sertifikat ???

Aage Hansen

Erling Sande

for fullført kurs i avansert rotasjons motor teknologi ????????

På Wikipedia kan vi lese:

Aage Hansen fungerte som teknisk rådgiver for Suzuki-fabrikken i Japan via importøren Erling Sande AS. Oppdragene var å kalibrere prototype-motorsykler for det nordiske klimaet, samt å drive opplæring av importører og verksteder i Norden. I en periode jobbet han også med BMW- og Vespa-fabrikkene. Han bygget den første norske sivile motorsykkelen med kamera og videoopptak for utrykningspolitet.

Aage var ikke bare en lidenskapelig "makanikus", verkstedeier og en dedikert motorsportutøver. Han markerte seg også i kretsen av sportsflyvere.

Som tidligere nevnt ønsket Aage egentlig å bli flyver, men redusert fargesyn satte en stopper for drømmen om en profesjonell karriere i luften. Like vel klarte han å få sertifikat som sportsflyver en gang på 60-tallet og begynte etter hvert å konkurrere i fly-orientering på 70-tallet, Sammen med navigatør Svein Braathen sikret de seg en seier. Pokalen fikk navigatøren..

(Einar Egedius (norgesmester på langbane 1972) fortalte om en flytur der Aage simulerte et motorstopp og - i følge Einar - skremte livet av passasjerene. Men det var selvfølgelig bare en av Aages skøyerstreker...)

Rally LN-BNP Lima November-Bravo November Papa.jfif

Død og hyllester

Aage Hansen døde etter lengre tids sykdom den 15. november 2023 i Asker, 88 år gammel.

Nyheten om hans bortgang utløste hyllester fra speedwaymiljøet for hans langvarige innflytelse. Ipswich Witches, den britiske klubben han representerte i 1957, publiserte en nekrolog der han ble omtalt som en «classy rider» og lagets første VM-finalist, med henvisning til prestasjoner som 14+1 poeng på Rayleigh den sesongen.

I Norge reflekterte barnebarnet Henrik Bauer Hansen, speedwaykommentator i Eurosport, over Aages status som et stort trekkplaster. Han uttalte at «det var ikke uvanlig at tusenvis av tilskuere kom til Bislett for å se Aage i aksjon». Speedway Norge kunngjorde dødsfallet og understreket hans betydning for sporten.

Aage Hansens ettermæle bygger særlig på de sju norske mesterskapene han vant mellom 1956 og 1963. Men internasjonale prestasjoner ble også til inspirasjon for norske utøvere. De befestet hans hjemlige dominans og bidro til å øke speedway-sportens popularitet i Norge.

Aage Hansen var både stjerne og forbilde i norsk motorsport. Han var ikke den eneste, men likevel en som gjorde speedway til et kulturelt fenomen i Norge midt på 1900-tallet.

I en samtale jeg hadde med Sverre Harrfeldt i sommer (2026) sa han om Aage: "Han var jo god, da! Hadde han fortsatt i England kunne han blitt verdensmester!" At Sverre, som selv var VM-toer i 1966, sier dette er kanskje det beste vitnesbyrdet om hvor god Aage egentlig var: På tross av at han kun kjørte "ett og annet" stevne her i Skandinavia, viste han bakhjulet til internasjonale stjerner som konkurrerte flere ganger i uken i svensk og engelsk liga. I en sport hvor konkurransen er så hard og marginene så små som i speedway, er rutine alfa og omega for de fleste. Det sier mye - om ikke alt - om Aages talent.